søndag 24. januar 2010

Grove surdeigsbrød med bygg og havre- eksperiment 1


Surdeigsdebuten er overstått, og i kjøleskapet har eg no ein grov og ein fin surdeigsbase som blir haldne i live med jamnleg foring. Då er det på tide med litt eksperimentering! Eg starta litt forsiktig, og tok utgangspunkt i Schakenda sitt brød som han kallar "Svensken", og gjorde nokre endringar:

Morgon: 
50 g grov surdeig
125 g sammalt rug, grov
100 g rugmjøl, sikta
5 dl lunka vatn

Bland ingrediensane og la deigen stå lunt i minst 4 timar.

Ettermiddag:
125 g rugmjøl, sikta
250 sammalt rug, grov
100 g byggmjøl
100 g solsikkefrø
100 g store havregryn
200-300 g fullkorn kveitemjøl
20 g salt
5 dl kaldt vatn

Ha deigen frå morgonen i ein eltebolle. Ha i vatn, salt og alt mjølet unntatt fullkorn kveitemjøl. Elt på sakte fart i 10 minutt, medan du litt etter litt har i fullkorn kveitemjøl til passe deig. Grove surdeigar kan ikkje samanliknast med gjærdeigar med mykje kveitemjøl. Surdeigen blir ikkje elastisk, så kva som er passe deig på ein berre prøve seg fram med. (Eller ein kan følgje ei oppskrift til punkt og prikke.)

Hev deigen på ein lun plass til dobbel storleik. Fordel i to godt smurte brødformer. Eg lot brøda stå kjølig over natta, og då hadde dei heva seg fint. Steik på 180 grader i 60-70 minutt. Avkjøl på rist og oppbevar innpakka i kjøkkenhandduk.



Resultat: Velsmakande brød som held seg eviglenge innpakka i kjøkkenhandduk. Dei heva seg ikkje veldig mykje, men greitt nok til at det er berre grovmjøl i brøda. Ein kan alltids jukse og hatt i litt gjær om ein vil ha meir heving. Schakenda skriv om slike grove surdeigsbrød at dei bør stå til dagen etter før ein skjærer i dei. Vel, ein må vere bygd av eit framand materiale for å klare det når ein kjenner lukta av nysteikt brød. Men, det som er eit poeng, er at desse grovbrøda smakar ikkje best når dei er heilt ferske. Dei blir tvertimot betre når dei får sett seg litt.

Velbekomme!

2 kommentarer:

  1. Takk for innspirasjon til å kjøpe bakeren i Loms bok. Søndagen ble den store dagen for å prøve en oppskrift. Kanelsnurrene ble ikke like fancy som på bildet, men smaken var super. Til tross for at min januarversjon inneholdt halvparten av oppskriftens krav til sukker og smør! Heving og konsistens ble veldig bra, så jeg ser poeng med elting i maskin. Stakkars min Kenwood som holdt på å hoppe ned fra kjøkkenbenken når den fikk sleng av deigtyngden - det kunne blitt en brå slutt for dens over tredveårige liv. Og jeg må innrømme at jeg juksen og startet med smeltet smør og varmet melk som vanlig. Og jusket litt med hevetidene, etter en time var altså deigen tre ganger opprinnelig størrelse...

    SvarSlett
  2. Så artig, Maria! Tre gongar storleiken etter ein time, det var hevinga si! Så artig. Ja, hevetider må ein stort sett sjå stort på. Det er ferdigheva når det er ferdigheva, verken før eller seinare ;-) Håpar det vart ein god bollesøndag!

    SvarSlett