No reiser kvelden seg i vesterbrun,
han trør på lette føter gjenom tun
og skuggeveven fjell-imillom hengjer.
Det gjeng ei kviskring gjenom kjørr og lyng,
og talatrasten skifter ljod og syng
med avdagsskjelven under sine strengjer.
Men dagen tek sin gangar fast i taum
tek ferdakåpa på med fullrend saum
og bort frå blåne etter blåne skundar.
Det gular gjenom svale dal og lid,
der skuggen ventar natta, brura si
og ør i sine elskhugsdraumar blundar.
Man får som fortjent, sjekk melding til deg øverst på bloggen min. Har noe til deg. :-)
SvarSlettTenker på dere! Hils din pappa!Klem, Gudrun
SvarSlett