søndag 28. februar 2010

Krone-is


Heimlaga krone-is! Je je, dette er ikkje av dei ting ein gjer så ofte. Det er litt pirkete, men ikkje verre enn at det er verdt det.

Eg kjøpte ferdige kremmarhus, men det går fint an å lage iskjeks sjølv. Kjeksa pensla eg med smelta sjokolade, og så vendte eg dei i kakestrø. Deretter fylte eg med røra til denne vaniljeparfaiten; den hadde altså ikkje vore innom ismaskina. Med ei kule av denne sjokoladeisen, som eg hadde ferdig i frysaren, på toppen så var krone-isen ferdig. 


Har ein nok sjokolade, kan ein ha ein dert av den i botnen av kvar kjeks, slik som på den isen ein kjøper.

Velbekomme!

laurdag 27. februar 2010

God helg med frokostsmoothie!


Siste appelsinane eg kjøpte var ikkje noko særleg. Litt sånn tørre i kjøttet. Men til smoothie dug dei. Eg har ikkje juspresse, så eg moser to appelsinar i blenderen og siler vekk fruktkjøttet. Så køyrer eg appelsinsafta saman med litt yoghurt, frosne bær, nokre skeier 4-korn og pittelitt honning. Eg gjer omtrent som med denne frokostsmoothien, men med most appelsin i staden for jus.


Det er fort gjort å lage smoothie, og det er eit fint alternativ om ein ikkje er så glad i frokost. God helg!

fredag 26. februar 2010

Elgkarbonader?


Elgane no til dags. 
Har ikkje sans for den private eigedomsretten. 
Det er mine seljer!

torsdag 25. februar 2010

Kyllingkarbonader med brokkolisalat


Dette er rask middag som attpåtil er sunn og god. Mengden ost i karbonadene og i salaten avgjer kor sunt - og kor godt - det blir til slutt:

1 pk kyllingkjøttdeig
parmesan
1 chili
2 fedd kvitløk
salt
peppar

Finhakk eller rasp parmesanosten, finhakk kvitløken og chilien om du brukar fersk. Bland alt saman med ein gaffel. Det trengst ikkje mykje blanding om du skal lage karbonader. Hugs at osten er salt, så det skal ikkje mykje meir salt til. Form til karbonader, og steik dei i eitt minutt på kvar side i godt varma panne. La dei ettersteike på middels låg varme til gjennomstekt, gjerne under lokk. 


Kyllingkjøttdeig gir saftige karbonader og kjøttbollar, og du kan tilsetje kva du vil til deigen. På biletet er også denne brokkolisalaten som du finn på Trines mektige matblogg. Den var veldig god til kyllingkarbonadene. Eg hadde ikkje kapers i huset, men tilsette nokre pinjekjernar og pittelitt flaksalt i staden. 

Velbekomme!

onsdag 24. februar 2010

Trine sine brownies


Brownies har eg ikkje fått til før. Dei har blitt for feite, for steikte, for søte, for flate... I det heile tatt, kvar gong eg har prøvd, har ein ny ting gått gale. Men i helga laga eg Trine sine brownies, og det vart rett og slett perfekt!


Er det ikkje helg igjen snart? 

tysdag 23. februar 2010

Salat med spekeskinke


2010 byrjar få nokre uker på baken. Tid for salat igjen:

Grønn salat
Spekeskinke
Fetaost
Soltørka tomta
Oliven
Pinjekjernar


Rist ein dressing av sennep, olivenolje, honning og ein god eddik. Godt brød er alltid godt, også til salat. 1 - 2 - 3 - middag!

måndag 22. februar 2010

Matpakkebrødet med stor Mmm


Dag 1, kveld:
25 g heilkorn rug
35 g heilkorn bygg
40 g heilkorn hvete
25 g solsikkefrø
25 g linfrø
15 g gresskarkjernar
35 g sesamfrø

Kvell over 450 g kokande vatn. La det stå natta over, dekk med plast når verste varmen har slept taket.

Samme kvelden:
50 g grov surdeig
35 g sammalt rug, grov
55 g sammalt rug, fin
150 g vatn

Rør saman og dekk med plast.

Dag 2, morgon:
Frø, heilkorn og vatn + surdeigen frå kvelden før blandar du med:
500 g vatn
15 g salt
1 ss maltekstrakt (eller sukker)
50 g byggmjøl
100 g havremjøl
200 g sammalt kveite, grov
150 g proteinrikt kveitemjøl (typo 00)
600 - 700 g sikta kveitemjøl

Elt deigen i 15 - 20 minutt. Hald igjen 300 g kveitemjøl som du eltar i litt etter litt. Hev til dobbel storleik under plast. Fordel i to smurte former, hev. Steik nedst i omnen på 200 grader i om lag ein time. Avkjøl på rist.


Du kan sjølvsagt bruke gjær i staden for surdeig. Brødet er veldig haldbart. Det har ein lett og fin konsistens, men det ryr ikkje. Som skapt for matpakka med andre ord. Velbekomme!

søndag 21. februar 2010

Sjølv dei vantru kan omvendast


Nokon har gitt Yngve Ekern, matskribent i Aftenposten, ei fargerik penn. Artikkelen hans frå i går om surdeigsbrødbaking er riktig fornøyeleg. Les den her


Om nokon blir inspirert, så står tilbodet om ein avleggar av surdeigskulturen min ved lag ;-) 

laurdag 20. februar 2010

Musikk

Kva musikk høyrer de på for tida? Det er kaldt, det ligg ein feber og lurar, chilien vart svidd, og kyllingkjøttdeigen var skjemt. Ein kjem langt med lestar og ullpledd, men eg vil høyre på fin musikk også. Anyone?



fredag 19. februar 2010

Franske makronar


Franske makronar er sprø utanpå, seige inni, med deilig fyll i midten. Det er ikkje så lett som ein skulle tru, men når ein har prøvd nokre gonger, så finn ein fort ut kva ein må vere ekstra nøye med. For dette er det-er-nøye-kokkelering; her er det ikkje mykje rom for slump. Eg brukar samme oppskrifta som når eg lagar vanlege mandelmakronar:

130 gram skålda mandlar
170 gram melis
80 gram sukker
100 gram eggekvite

Seinast 24 timar før:
Skåld mandlane slik: Kok opp vatn, ha i mandlane, la det trekke nokre minutt, og klem av skalet ved å presse litt til sida for midten av mandlane. Legg mandlane utover eit klede, og la dei tørke godt. La dei gjerne liggje nokre dagar på kjøkkenbenken. Pass på: 130 gram mandlar med skal blir vesentleg mindre når du har tatt av skallet. Du må med andre ord skålde meir enn 130 gram. 

Sia mandlane likevel skal liggje og tørke, så nyttar du høvet til å skilje egga no. Det beste resultatet blir nemleg med eggekvitar som har stått på kjøkkenbenken i vel eit døgn. Når kvitane står i romtemperatur, så fordampar noko av vatnet, så også her må du passe vekta (sic!). 100 gram eggekvite tilsvarar kviten av 3 ferske egg; eg skil 5 egg for å vere på den sikre sida. Som alltid når du skil egg, så må du vere sikker på at ikkje noko av plommen kjem med. Eg tørkar av bollen som kvitane skal kvile i, med eit papir dyppa i eddik. Og så vaskar eg hendene ekstra nøye med luktfri kjøkkensåpe. 


Bakedagen:
Mal mandlane; helst med mandelkvern seier ekspertisen. Eg har fått meg mandelkvern sia sist eg bakte makronar, men det er vel ikkje det artigaste eg har drive med på kjøkkenet. Griseri og sakte pirkarbeid er det, og eg har fleire gonger tydd til kjøkkenmaskina. Det går heilt fint det også. Mal mandlane saman med melisen så finmalt som du får det - helst til mjølkonsistens.


Tørk av bolle og visp med eit papir dyppa i eddik. Visp eggekvitane - helst for hand med ballongvisp, framleis i følgje ekspertisen. Vel-vel, eg har ofte tydd til miksmasteren. Det går heilt fint det også. Eg vispar kvitane heilt stive før eg har i sukker, men eg ser at det står i nokre oppskrifter at ein skal vispe til "det dannes små myke topper", så skal ein ha i sukker. Men eg skjønner ikkje heilt kva det er slags mjuke toppar dei siktar til, så eg vispar altså kvitane stive. Deretter har eg i sukkeret - litt etter litt, og så vispar eg til blank og seig marengs.


No kjem det artige - og viktige - som skil franske makronar frå andre makronar: Måten ein blandar mandelmjølet i marengsen. Ikkje for hardt, ikkje for mjukt, passe blanda, men ikkje rørt til flytande røre. Det får ein til ved å slå marengs og mandelmjøl saman heller enn røre det saman. Eg veit at det høyrest smått absurd ut, men det er slik ein gjer det. På You Tube ligg ein fin snutt som viser korleis. Ein må rett og slett prøve seg fram. Blandar du for lite, blir resultatet at makronane hevar seg for mykje, og dei blir som eit tomt skal. Rører du for mykje, blir røra for flytande, og då får du nokre flate, harde - eh, greier. 


Eg fyller røra i eingangssprøyteposar (huff, ja eg veit, søppelhelvete, men eg finn ingen gjenbruksposar som er gode). Biletet her viser ein metode som gjer det heile mykje enklare. Så sprøyter ein runde plettar så store som ein vil ha dei på ei steikeplate kledd med bakepapir. Det står ofte 2 cm i diameter i oppskriftene, men eg synest det er litt lite. Ein stad mellom 3 og 4 cm i diameter, blir fine, synest eg.

No kjem vi til suksesskriterium nummer ørten: Makronane skal stå og tørke på benken i om lag ein time. Det er einaste måten å få dei til å heve seg passe masse på. Står dei for kort tid, så vil dei heve seg for mykje, og då har du ikkje franske makronar. Kjenneteiknet på vellukka makronar er at dei har "føter" og glatt overflate.



Steik makronane midt i omnen på 170 grader i 10 - 15 minutt. Det er eit håplaust langt tidsspenn, men det kjem slik an på storleik og omnen, at det er ikkje råd å vere meir presis enn som så. Avkjøl makronane på papiret på plata. Oppbevar makronane i tett boks på ein kjølig sta. Set dei i kjøleskapet over natta om dei blir harde. Makronane kan godt frysast, også når dei er fylte.


Oppsummert - kva må du passe på:
- at mandelmjølet er nok finmalt
- at eggekvitane har fått kvile på førehand
- at du blandar marengs og mandelmjøl med rett svung
- at makronane får tørke lenge nok
- at du ikkje steiker dei for lenge, og ikkje for kort

Fyll:
Vanleg fyll til franske makronar er sjokoladekrem (ganché), men smørkremar smaksett med allskens greier er visst halve moroa i Frankrike. Denne grunnoppskrifta kan du variere som du vil:

Kok opp 1/2 dl fløyte. Ta av plata. Tilsett 100 g finhakka sjokolade, rør til ein glatt masse. Ha eventuelt i 1 ss kaldt smør i små terningar om du vil. Avkjøl, først i romtemperatur, så i kjøleskap til massen har sett seg, men framleis er mjuk nok til at du lett kan bruke han. 


Fyllet er drygt, så denne mengden passar omtreng til mengden makronar du får av oppskrifta over. Kakaoprosent mellom 50 og 60 passar nok smaken til dei fleste. Ein gong brukte eg 70% sjokolade med pasjonsfrukt til fyllet, og eg likte det lille hintet av frukt. Kvit sjokolade er visst spennande, men eg må vente til eg finn skikkeleg kvit sjokolade før eg prøver den varianten.




Makronvariasjonar:
- Ein kan bytte ein del av mandlane med pistasjnøtter om ein likar det.
- Eg ønskjer meg veldig at det skal vere mogleg å bruke litt hasselnøtter, men då blir dessverre makronane alt for mjuke.
- Ein kan tilsetje farge og lage raude, grønne, gule makronar. Men det må eg innrømme at eg har berre dårleg erfaring med. Konditorfarge gjer deigen for flytande. Sånn fænsi icing colour (Cacas) gjorde at makronane mine vart brente :-( Det einaste eg får til er å bruke kakao. Då har eg 2 ts kakao i saman med melisen.  
- Når ein brukar kakao, er det dessutan ikkje så farleg å bruke skålda mandlar; ingen ser dei brune flekkane frå skalet så likevel. Det er eit poeng i seg sjølv, for skålding av mandlar er kje-de-leg. Og kjøping av ferdigskålda, er dy-y-yrt i lengda.

Lykke til! 

torsdag 18. februar 2010

Lynbaccalo av saltfisk


Det er artig med tilfeldigheiter. Av ei snill har eg fått kokeboka "Gourmet" for begynnere av Øyvind Hjelle i gave. Boka er herleg inspirerande, og eg har sett meg ut mange oppskrifter som står på må-prøve lista. Sist eg var på besøk hos ei anna snill ei, så viste det seg at ho har samme boka, og ho hadde planlagt at vi skulle lage lynbaccalo. Eg trudde eg skulle sprekke av glede, så godt var det! No har eg laga sjølv, og nam nam nam så godt det er. Eg har halvert oppskrifta. Det er passe til to som et mykje, eller til ein som dermed har middag i fleire dagar - for det smakar like godt oppvarma.  

600 g saltfisk
olivenolje
1 pk hermetiserte tomatar
1 gul løk
1 boks Pimientos, evt 1 paprika
1 raud chili
4 fedd kvitløk
2 ferske tomatar
svarte oliven
potet
salt, peppar

Begynn med å gjere klar fisken. Det er ikkje så lett å vite om han er så salt at han bør vatnast. Ein kan sjølvsagt smake? Eller så har ein kanskje kokt saltfisk av samme ladningen? Eller så kan ein ringe far å spørre? Lettsalta fisk skulle ikkje trenge vatning, men det må de nesten finne ut av i kvart enkelt tilfelle. Uansett så må du skjære vekk skinn og bein. Ja, det er lett å skrive det, men urk, det er ikkje det artigaste eg veit å halde på med. Men det må til, så skjær vekk skinn og bein. Om ikkje fisken allereie er delt i porsjonsstykke, så gjer du det no. Legg fiskestykka i ei eldfast form. 

Så tar du laust på sausen. La tomaten renne av i eit dørslag. (Eg gløymte det, og det vart litt for flytande.) Hakk kvitløk og chili. Del løk i halvmånar. Del paprikaen i to og del i halvmånar. Fres alt dette i olivenolje i eit par minutt. Del poteten i skiver, så går det kjappare, og fres potetskivene saman med det andre til dei byrjar få ein mør ring rundt. Ha i hermetiserte tomatar og ferske tomatar og litt meir olje om du synest du har råd. Ha i oliven, og smak til med salt og peppar. Kok opp. Ha sausen over fisken i forma. Set forma på rist i nestnedst i omnen, og bak på 200 grader i om lag tre kvarter. Sjekk at poteten er mør, fisken er garantert ferdig, men du kan sjølvsagt kjenne etter for å vere sikker. 


Eg hadde potet frå dagen før, så eg hadde dei berre rett i forma saman med fisken. Det som er endå betre til er potetstappe, og den kan du jo lage til medan baccalaoen står i omnen. Bøfjerdingane får sikkert surmunn når dei ser det skal vere oliven i, for gode oliven er ikkje så lett å få tak i. Men! I love Eco (Ica) har eit glas med blanda oliven som er gode. (Nei, ingen har betalt meg for å seie det.) 

Velbekomme!

onsdag 17. februar 2010

Iskrem som smakar haust


De likar is, og er ikkje heilt nøgde med at de ikkje har iskremmaskin, sant? Tru meg på at parfait går fint an å lage utan maskin. Om ein frys i små porsjonsformer, så blir konsistensen heilt akseptabel, og smaken er jo uansett veldig god på heimlaga is, ja, eg synest det er betre enn stort sett all is som er å få kjøpt i butikken. Eg prøvde meg på eit lite eksperiment her om dagen:

Laga vaniljeparfait etter denne oppskrifta. Så blanda eg i nokre spiseskeier med opphavet sin veldig gode rips- og solbærgelé. Eg rørte ikkje så mykje, for eg ville ha nokre bitar av gelé i iskremen. Fraus i porsjonsformer, og dett var dett. Så enkelt, så godt!

her var det eit bilete av 
ein porsjon iskrem som smakar haust
men biletet såg så trasig ut
så eg tok det vekk igjen
iiiiiis!

Fordelen med å bruke gelé framfor for eksempel syltetøy, er at smaken er meir konsentret og du unngår mykje av vatnet som uunngåeleg følgjer med bær.

Velbekomme!

tysdag 16. februar 2010

%&$&...i...#$%&%$§!


Det er stort sett berre kjekt å drive med matblogging. Det er noko veldig fint med å kunne dele gleder, og det er stor stas når folk blir inspirert og tar laust på kjøkkenet fordi dei fann ei oppskrift dei fekk lyst å prøve. Men ein kan tabbe seg ut også... 

Which I did. Det var ein feil i frukt- og nøttebrødoppskrifta. Eg hadde gløymt å skrive opp vatn :-( Oppskrifta er retta opp no, og eg har sett gjennom dei andre brødoppskriftene i tilfelle. Hugs berre at om de eltar for hand, så må de halde att mykje av mjølet, elles har de ikkje sjans å elte deigen nok. 

Eg kryssar fingrane og håpar det ikkje er så mange andre tabbar rundt om på bloggen. (Men om de finn andre, så er det vel så snille at de seier frå?) Dette var kanskje ei påminning om at ein uansett må stole på fornuften sin når ein står på kjøkkenet? Det kan nemlig vere feil i oppskrifta...



måndag 15. februar 2010

Grove surdeigsbrød med havre, rug og kveite - eksperiment 3



Jakta på det grove surdeigsbrødet som passar i matpakka mi, held fram. Eg er ute etter eit brød som er så grovt at det innfrir kostholdsråda om minimum 50% fullkorn. Dette vart eit godt forsøk på vegen:

6,5 dl vatn
600-650 g sikta kveitemjøl
50 g sikta rug
100 g sammalt rug, grov
200 g sammalt kveite, grov
60 g havremjøl
10 g maltekstrakt
20 g lys surdeigsbase
10 g salt 
10 g gjær

Eg rørte saman alle ingrediensane bortsett frå surdeig, gjær og salt, og lot det stå og kvile i 30 minutt. Så hadde eg i hevemiddel og salt, og elta i godt og vel eit kvarter på sakte fart, dei siste minutta litt raskare. Deigen fekk så heve til dobbelt storleik i ein bakebolle smurt med litt rapsolje. 

Eg rundreiv brøda. Brøda fekk så heve om lag til dobbelt storleik, og så steikte eg dei slik: Nestnedst i omnen, ein skvett varmvatn i botnen, 275 grader, slå ned til 250 med ein gong, 15 minutt, skrudde så ned til 200 grader, lufta til ved å opne og lukke døra, steikte til ferdig, omlag 20 minutt, men sjølvsagt avhengig av storleik. 


Det einaste eg har å innvende mot dette brødet, er at det er litt ordinært... Det smakar - ja, nesten heilt vanleg grovbrød. Så korfor drive og styre med den surdeigen då? Det er ikkje noko styr! Når du har surdeigskulturen i kjøleskapet, så er det ikkje meir styr å bake med surdeig enn med gjær. Fordelen med desse brøda bakt med surdeig, er at dei held seg saftige lenger, og dei ryr ikkje. Det er to viktige ting, sjølv for eit ganske ordinært matpakkebrød. 


Neste gong skal eg bruke meir grovmjøl og ha i litt heilkorn og frø. Kanskje skal eg hive i ein slant med byggmjøl også? Eg gir meg ikkje. 

søndag 14. februar 2010

Sjokoladeis med sjokoladebitar og meining


Fastelavnssøndag, morsdag, alle hjerters dag og Mamma sin bursdag. Gratulerer med dagen, Mamma og alle andre som har noko å feire - i dag synest eg de skal unne dykk å lese Ali Esbati:
Jag gillar verkligen chokladglass. Särskilt med hela chokladbitar i. Jag tänker att det skulle vara gott nu, samtidigt som jag funderar över vad som är kärlek, när världen kreverar runt omkring.
Forvirra over samanhengane? Ikkje etter å ha lese Alla hjärtans värld.

laurdag 13. februar 2010

God helg!



Med tulipanar i huset, 
så får eg trua på våren.
Sjølv i vintervêret.





fredag 12. februar 2010

Fastelavnsbollar


Nokre bakar berlinerbollar til fastelavn. Eg er vant med vanlege kveitebollar fylt med krem. "Jeg ser ingen grunn til å endre en bolleoppskrift som fungerer", sa superkokk Lise Finkenhagen då ho laga fastelavnsbollar på Nitimen nettopp. Det er eg eigentleg einig i. Eg har bakt bollar etter samme lesten i årevis. Men så var det denne Schakenda då... Slik har eg gjort det: 

100 g smør
1/2 l H-mjølk
50 g fersk gjær for søt deig
1 egg
1 dl sukker
1/2 ts salt
1 ts kardemomme - og så litt til
12 - 14 dl mjøl

Smelt smør, ha i mjølka, varm til 37 grader (det er akkurat litt varmare enn du trur det er...). Ha væska i ein bakebolle, og løys opp gjæra. Visp egget lett saman, og ha dei i. Bland ein halv liter mjøl med sukker, salt og kardemomme, og ha i bollen. Ha i endå litt mjøl og begynn eltinga. Ha i meir mjøl etterkvart, og elt til deigen blir smidig. Ha ikkje for mykje mjøl i; du kan alltids ha i meir mjøl om deigen blir for laus, men har du hatt for mykje mjøl i, så har du ei større utfordring. Hev deigen til dobbel storleik under plast. Slå deigen ned, og hev han ein gong til. Bak ut boller. Hev til dobbelt storleik under klede, pensle med samanvispa egg, og steik midt i omnen på 230 grader i 10-15 minutt (avhengig av storleik). Avkjøl på rist. 


Slik gjer Schakenda: Meir smør, litt meir sukker, meir salt, meir kardemomme. Men viktigast med Schakendas metode er kald væske, laaaaang elting (15 + 15minutt), og at han har i smøret halvveis i eltinga i kalde terningar. Eg innrømmer at Schakendas metode er ein god metode.

Bollar er best når dei er heilt nysteikte. Skal du på søndagstur, kan bolledeigen heve medan du er ute. Men om du vil ha bollar på morgonen, så kan du lage deigen kvelden før, og la han kaldheve over natta. Då reduser du gjærmengden, brukar kald væske, og lar deigen stå i kjøleskap over natta. Bak ut bollane når du står opp, og set dei over varmt vatnbad om du vil ha dei fort ferdige (eller stod opp seint). Har du litt betre tid, lar du dei heve på vanleg vis i romtemperatur. Steik som vanleg.


Fastelavnsbollar kan vere fylte med krem, vaniljekrem, krem med syltetøy, sjokoladekrem...eit lite melisdryss oppå høyrer uansett med. Tips til fyll finn du her.

Velbekomme!


torsdag 11. februar 2010

Lykken er...





onsdag 10. februar 2010

Kebab


No trur de vel at det har klikka for meg? Kebab i Bø?! Altså: Denne kebaben har ingenting til felles med det ein har i seg i fullstendig mangel på dømmekraft etter midnatt. Om ikkje eg har misforstått heilt, så er ikkje kebab anna enn grilla kjøtt med godt og sterkt krydder. 

200 g kjøttdeig
1/2 ts Garam Masala
1 ss creme fraiche
knivsodd salt
knivsodd peppar
knivsodd chilipeppar
knivsodd kvitløk
knivsodd kanel

Har du lammekjøttdeig, bruk det! Lam er best, men karbonadedeig av storfe går også bra. Arbeid ingrediensane saman. Form kakene som du vil - er det sommar grillar du dei vel, så då er lange pølser som du trer på grillspyd det kjekkaste. Midt i ferskfisksesongen får du klare deg med å steike dei på begge sider i ei godt varma panne. La ettersteike på svak varme til gjennomsteikt.



Salat og yogurtdressing er obligatorisk tilbehør til kebab. Ris, bulgur, pitabrød er også godt til - eller som her: couscous blanda med litt hakka soltørka tomat.

Velbekomme!



Ps. På Trines mektige matblogg finn de heimlaga pitabrød i dag. Kanskje det hadde vore noko til kebaben? 

tysdag 9. februar 2010

Kaffeis


Likar du kaffe?
Likar du is?

Har du smakt kaffeis?

Vi har alle våre iskremfavorittar. Kaffeisen er ein av mine. Nokre kallar det mokkais, andre cappuccinois, kall den kva du vil:

4 eggeplommar
60 g sukker
10 g ekte vaniljesukker
2,5 dl fløyte
2,5 dl mjølk
2 barneskeier pulverkaffe
1 ss kakao

Kok opp fløyte og mjølk saman med kaffe og kakao, set til side. Visp eggedosis. Rør fløyteblandinga saman med eggedosisen, og varm opp til 80 grader på medium varme medan du rører. Det skal bli ein tjukk eggekrem som heng att på baksida av ei tresleiv. Men pass på at det ikkje kokar, då vil egget koagulere, og det er ikkje mykje stas. Avkjøl kremen, først i romtemperatur, deretter i kjøleskap. Kjør i ismaskin. 


Velbekomme!

måndag 8. februar 2010

Frukt- og nøttebrød av surdeig




Det var Årets Kokebok "Om boller, brød og tilfeldigheter fra bakeriet i Lom" som fekk meg til å ta laust på surdeigsbakinga. Bakar Morten Schakenda er så inspirerande i den boka, at ein blir nøydt til å prøve variantane hans. Pain de Martin er like engasjerande, og fusjonen  av oppskriftene til Morten og Martin viser seg å vere vellukka! Slik som dette frukt- og nøttebrødet:


Kveld: 
100 g grov surdeig
300 g lunka vatn
100 g sikta rug
100 g sammalt rug, grov

Morgon: 
50 g tørka aprikos delt opp i bitar
25 g rosiner
50 g gresskarkjernar
50 g hasselnøtter
50 g valnøtter
25 g mandlar
25 g svisker
1 eple oppdelt i bitar

Legg frukt og nøtter i ein bolle, og ha over kokande vatn til det dekker. La det står til det blir avkjølt.

Dag: 
Surdeigen frå kvelden før
5 dl vatn
100 g sikta rug
50 sammalt rug, grov
2 ss brunsukker
600-700 g sikta kveitemjøl
1 ss salt
evt gjær

Bland surdeigen, vatnet, mjølet (hold igjen 200 g kveitemjøl) og sukkeret. La det stå i 30 minutt. (Denne prosessen kallest som sagt autolyse.) Ha i salt og eventuelt 10 g gjær, og elt i 15 minutt på sakte fart. Ha i resten kveitemjølet etter kvart slik at maskina klarar holde takta. Sil vatnet av frukt- og nøtteblandinga, ha denne i deigen, og bland i eit par minutt. Ha deigen over i ein bakebolle smurt med litt rapsolje, og hev deigen til dobbelt storleik under plast. Slå deigen ned ein gong undervegs. Fordel deigen i to smurte brødformer, og hev brøda. Steik på 180 grader i om lag ein time. Avkjøl på rist.


Brunost, seier eg berre... ;-)
Velbekomme!




søndag 7. februar 2010

Baguettar


Surdeigsferda går vidare, i dag med baguettar etter inspirasjon frå Pain de Martin. Eigentleg er ikkje dette ekte baguettar, i alle fall ikkje i form, men dei smakar ganske likt som baguettar, og kanskje kan det overbevise nokon skeptikarar om at det er verdt å gjere eit surdeigsforsøk? 


Kveld:
50 g lys surdeig
2 dl vatn
150 g sikta kveitemjøl
50 sammalt rug, grov

Bland alt i ein eltebolle, og la det stå under klede på ein lun plass over natta.

Morgon: 
Surdeigen frå kvelden før
4,5 dl vatn
750 g sikta kveitemjøl
2 ts salt

Bland alt utanom saltet. Elt i 8-10 minutt på ganske låg fart. Ha i saltet, og elt i 3-5 minutt til. Deigen skal vere så spenstig at han består "vindusprøven"; du skal kunne trekke ein leiv ut til han blir så tynn at du nesten kan sjå gjennom han, utan at han raknar. Hev deigen i ein bakebolle smurt med litt rapsolje. Hev til dobbelt storleik; det kan ta 4-5 timar. (Om du har dårleg tid, så ha 10 g gjær i under første eltinga andre dag.) Slå ned deigen eit par gonger medan han hevar. 

Når deigen er heva, har du han forsiktig over frå bakebollen ned på ein mjøla benk. Del i to emne som du strekker ut til om lag form og storleik som eit A4-ark. Ikkje kna, du skal bevare lufta frå hevinga. Vikle emna i hop til avlange brød. Det gjer ingenting at det ikkje ser heilt perfekt ut, eller at det ikkje heng heilt i hop. Om du har klart forminga av brøda utan å slå ut all lufta, kan du no steike på direkten utan etterheving. Set brøda nestnedst i forvarma omn 275 grader. Slå ein skvett vatn i botnen av omnen, og skru varmen ned til 250 grader. Etter 10 minutt, skru ned varmen til 200 grader, opne omnsdøra og slepp ut litt varme. Steik i 15-25 minutt til ferdig. 

Avkjøl på rist - så lenge du klarer før du berre må smake med litt smør og havsalt på :-) 

laurdag 6. februar 2010

Skrei er ikkje grei?


I kveld skal eg på ferskfeskfest. Heldige meg! Trudde eg. Heilt til eg las fiskehandlar Fredrik Møller som seier at: 
”Skreien er oppskrytt langt over grensen til skandale. Den er en langdistanseløper, svømmer rundt i Barentshavet og strever seg helt ned til Lofoten for å gyte. Kroppen er deretter. Skrei er en helt hyggelig fisk, men er ikke den overlegne supertorsken alle skal ha det til.”

Hæ?


Eg gjentar: Hæ?!?

fredag 5. februar 2010

Kaffe i Vesterålen med sjokolade frå Lofoten


I rekka av godt bevarte løyndomar... På kaia på Sortland, ved sida av inngangen til biblioteket, finst Miscela kaffebar. God kaffe og sjokolade frå Lofoten! (Ja, dei har nettbutikk.) Hurra!

Sjokoladen ser litt frostig ut. 
Han hadde det litt for kaldt då eg gløymte han i bilen, stakkar. 

God helg! Husk ein bit sjokolade. Eller to :-)

torsdag 4. februar 2010

Glad for å vere heime


onsdag 3. februar 2010

Svinenakke til kvardags


Svinenakke har blitt ein favortitt. Med litt ekstra godt tilbehør, er det festmat. Berre så synd at det er nesten umogleg å få tak i fersk svinenakke her. Det finst å få kjøpt nokre ferdigmarinerte bitar som ligg i aluminiumsskål, klar til å hivast inn i omnen. Det byr meg i mot å kjøpe eit halvt kilo aluminium når eg eigentleg er ute etter eit halvt kilo kjøtt, men i nøden... Svinenakke er svært saftig kjøtt, og med god behandling blir det mørt også. Slik: 
  • La kjøttet bli temperert før du steiker det. Det har godt av å liggje på kjøkkenbenken og vente på deg til du kjem heim frå jobb.
  • Steik lenge, og steik på låg varme. Eit halvt kilo svinenakke steikte eg på 120 grader i 70 minutt.
  • Bruk steiketermometer, kjernetemperatur på 70 grader er fint for svinekjøtt.
  • La kjøttet kvile pakka inn i aluminiumsfolie i minst eit kvarter før du skjærer i det.
Eg fresa kjøttet litt i grillpanna etter at det hadde kvilt, men ein kan også svi det litt i panna før ein steiker det i omnen. (Eg turde ikkje det denne gongen sia kjøttet var sennepsmarinert; eg ville ikkje ha svidde sennepsfrø.) Biletet fortel dessverre ingenting om den gode sausen: Eg silte sjyen frå steikekaret, og blanda med fløyte, litt sennep, litt honning og litt sitronsaft, og kokte opp. Voila! 


Når ein serverer til ein, så slepp ein unna med å woke grønnsaker, men det går vel ikkje der det er menn og born til bords? I så fall er ris og ein lett soppsaus godt til. Er det fest, er fløytepotetar nydeleg, men det er jo ikkje fest på ein onsdag, så det får bli ein annan dag.

Velbekomme!

tysdag 2. februar 2010

Eksperiment 2 - grove surdeigsbrød


Eg er på jakt etter eit surdeigsbrød som er veldig grovt, men som likevel har konsistens meir som dei fine surdeigsbrøda. Eg vil at det skal sjå ut som dette samtidig som det er like sunt som dette. Det kjem vel til å ta si tid å finne eit slikt brød, men eg har byrja forsiktig eksperimentering. Schakenda sitt franske landbrød er eit utgangspunkt - med nokre grove framstøt: 

6,5 dl vatn
600-650 g sikta kveitemjøl
100 g sikta rug
25 g sammalt rug, grov
50 g sammalt kveite, grov
10 g maltekstrakt
20 g lys surdeigsbase
10 g salt 
10 g gjær

Eg rørte saman alle ingrediensane bortsett frå surdeig, gjær og salt, og lot det stå og kvile i 30 minutt. (Denne prosessen kallest autolyse og handlar om at gluten får utvikle seg medan deigen kvilar.) Så hadde eg i hevemiddel og salt, og elta i godt og vel eit kvarter på sakte fart, dei siste minutta litt raskare. Deigen fekk heve til dobbelt storleik. 

rundreiv eg brøda. Eg har ikkje orka leite etter noko norsk namn på det; rundrive er det Pain de Martin kallar det når han bakar ut runde brød. Det er verdt strevet, for når du rundriv emnet, så får du eit rundt brød som hevar seg oppover og ikkje utover. Brøda fekk så heve om lag til dobbelt storleik, og så steikte eg dei omlag slik som Pain de Martin gjer: Nestnedst i omnen, ein skvett varmvatn i botnen, 275 grader, slå ned til 250 med ein gong, 15 minutt, 200 grader, 15-25 minutt til avhengig av storleik. 


Brøda smakar godt, og dei hevar seg eventyrleg, og eg håpar her er stort rom for at dei kan gjerast atskillig grovare. Her er det om lag 1/4 grovt mjøl, medan ernæringsråda seier halvt om halvt med fint og grovt. Det skal då vere mogleg å få til det sjølv om brøda er seige og runde og har deilig skorpe? Vi får sjå korleis det går med neste eksperiment. 

måndag 1. februar 2010

Laks på ein mandag



Denne middagen tar under ein halvtime å lage: Steik ferdigmarinert laks i ei eldfast form smurt med litt olje, på 200 grader i 12-15 minutt. Eg likar Coop sin laks med sitron og peppar.

Wok (= steik på veldig høg varme medan du stadig rører rundt i 2-4 minutt) det du har av grønnsaker medan laksen steiker. Ha i litt peanøtter for spenninga si skuld i byrjinga av ei ny uke.


Legg over ei god skei med creme fraiche og ein knert med pesto (eller ramslaukpuré om du har slikt for handa). Med slike godsaker til, treng du i grunnen ikkje lage woksaus til grønnsakene, og slik sparte du to minutt til. Finfin mat for svoltne små og store, og særleg for sånne damer som skal på trening på ein mandag ;-)  

Velbekomme!