Viser innlegg med etiketten Samfunn. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Samfunn. Vis alle innlegg

laurdag 1. mai 2010

Ord for dagen



Likegyldighet
av Martin Niemöller


Først tok de kommunistene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke kommunist.


Deretter tok de fagforeningsfolkene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke fagforeningsmann.


Så tok de jødene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke jøde.


Til slutt tok de meg.
Men da var det ingen igjen
til å bry seg.


Kjelde: Wikipedia

måndag 26. april 2010

Matvalg 2010 april: Vet vi hva vi spiser?


Nei. Vi veit for lite om kva vi et. Via @StHanne kom eg over denne videoen der Jamie Oliver viser ungane kva kylling nuggets er laga av. 

Ganske tankevekkande ikkje sant? 

Misforstå meg rett - eg likar at vi utnyttar maten fullt ut, og eg har ingen problem med at det minst gode kjøttet blir brukt til farse og slikt. Eg er til og med einig med Linda Eide som sa på eit sånt program der kjendisar lagar mat til kvarandra - at du må tole å sjå maten i auga. (Ho laga smalahove.) Det var jo nettopp dette vi diskuterte i matvalg for januar om all maten som blir kasta. Men det er då ein betre idé å koke ei god kraft av skroget til kyllingen enn å male det til noko som må likne på lim når det blir blanda med stabilisator? 

Apropos stabilisator... Mats-Eric Nilsson kom i 2007 med boka Den hemmelige kokken. Frå omtalen på baksida: 

Den hemmelige kokken sysler ikke med ekte råvarer på et kjøkken. Han har hvit frakk og jobber på laboratorium. Da Mats-Eric Nilsson begynte å lese etikettene på matvarene, ble han skremt. Maten kunne inneholde 70 ingredienser, gjerne skjult bak betegnelser som E412. Det fikk ham til å lete etter det virkelige innholdet i maten vår. Visste du at nesten all vaniljesmak stammer fra råttent svensk tømmer? Eller at ferskpresset juice kan være lagret i opptil ett år? Denne boka avslører jukset. 

Heilt ærleg? Eg har ikkje orka å lese heile boka endå. Eg las eit par kapittel og vart så uvel at eg måtte leggje den til side. Igjen - misforstå meg rett - eg har vel i grunnen ikkje noko mot at det er spinat som blir brukt til å gi grønnfarge slik at noko kan seljast som pistasjis, men eg vil helst ikkje tenkje på korleis dei kjem fram til illusjonen av smaken av vanilje. Problemet mitt er at eg synest dette er eit blindspor: Korfor ikkje berre bruke bruke pistasj og vanilje? Svaret er money money money: Den uheldige kombinasjonen av at den som sel mat vil ha så høg fortenste som mogleg, og den som kjøper mat vil betale så lite som mogleg. Ingen kan overbevise meg om at dette er ein velfungerande marknad. 

Det ligg mykje bak ord som fortykningsmiddel, stabilisator, aromastoff og smaksforsterkar som ein finn på innhaldsdeklerasjonen på dei fleste halvfabrikat. Skjult salt, feitt og skjult sukker er ei anna utfordring for slike produkt. Men eg likar jo å lage mat, så dette held meg ikkje vaken om natta. "Å lage mat frå botnen av" er ikkje eit ork, men ein glede, og treng ein ikkje tenkje så mykje på kva maten inneheld. Skjønt - om det blir tilate å lime saman biffen...

No vel eg - stort sett - økologisk, eg vel - stort sett - å lage maten frå botnen, eg vel - stort sett - å vere meir forarga over mat eg ikkje får tak i, enn prislappen på det eg kjøper (men eg kjøper sjølvsagt på tilbod om det er ting eg likevel brukar som er på tilbod) - og eg vel ofte matpakke framfor fosmat når eg er på farten. Det er mine matvalg slik at eg så langt råd skal vite kva eg et. 


Oppdatering 27. april: 
Hah! EU-parlamentet har i dag skrinlagt planane om å tillate kjøttklister, sjå her

tysdag 16. mars 2010

Shopping


Nokon som veit om det går an å kjøpe mat og helsekost på nettet? Eg saknar særleg litt meir spesielle mjølprodukt. Anyone?


onsdag 3. mars 2010

Siste nytt: Romørens hopp var dødt!


Folkejuryen dømmer enstemmig dødt. Juryen var ikke et sekund i tvil. 
- Romøren trådte over streken, og hoppet var åpenbart dødt, sier juryleder Hvermansen. 
Jurylederen er litt overrasket over oppstyret. - Hoppet teller ganske enkelt ikke, påpeker Hvermansen, som aldri har sett lignende overtramp. Anette Sagen kommer til å bli stående i historien som den som åpna Kollenbakken. 
- Jeg er sikker på at vi i kveld kommer til å få se et hopp som står til 20 i stil. På vegne av folkejuryen ønsker jeg Sagen både lykke til og til lykke, avslutter en forventningsfull folkejuryleder.


måndag 1. mars 2010

Matvalg 2010 februar: Sjømat, godt for alt?


Ordentligmat.no har dratt i gang Matvalg 2010 fordi "Matvalgene vi tar, får konsekvenser." I februar var temaet Sjømat, godt for alt? Heile februar gjekk medan eg grubla på tema, og plutseleg var det mars. Februar er jo så kort... Etter å ha jobba med fiskeripolitikk i nokre år, så er det lite eg ikkje meiner noko om når det gjeld fisk. Men eg skal nøye meg med nokre poeng knytt til miljø og forbrukarspørsmål.


Miljø

Sjømat har store helsemessige gevinstar, og god sjømat smakar godt, men som til all annan matproduksjon er det ein del miljømessige spørsmål ein må forholde seg til. For sjømat gjeld det mellom anna problemstellingar knytt til overbeskatning, framanstoff og berekraftig utnytting av fornybare ressursar.

Andreas Viestad skreiv i Dagbladet Magasinet for nokre uker sia at han skulle slutte å spise tunfisk fordi nokre av bestandane er så sterkt nedfiska. Den tanken hadde eg gått svanger med lenge, men det vart liksom med tanken. Men no som eg ikkje har store tilgangen til sushrestaurantar lenger, så skal eg klare å la vere tunfisken eg også. 

Industrifisket har gjort det lettare å beskatte bestandane for hardt, og mange av dei store fiskebestandane i verda har blitt overfiska. For den som er interessert i å vite meir om bestandsituasjonen for fiskeartane vi fiskar på i Norge, tilrår eg Havforskingsinstituttet sine sider med kvoteråd. Her går det mellom anna fram at det er grunn til å vere uroleg for bestanden av torsk frå Nordsjøen, medan norskarktisk torsk kan vi ete med godt samvit. Bestanden er i god forfatning, delvis på grunn av høge temperaturar i havet. (Men det er det grunn til å vere uroleg for av av ein heilt annan grunn: Klimaendringane. Klimaendringane kjem til å føre til endringar for fiskeria våre. Det kan du lese meir om her.) 

Det er framanstoff i mat, og det er gode grunnar til å setje seg inn i det. Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning har nettopp offentleggjort ein rapport om overvaking av framanstoff i sjømat frå Barentshavet. Forskinga fortel at på grunn av miljøforureing, inneheld fiskelever høge nivå av dioksin og PCB. Derfor gir Mattilsynet følgjande råd:

  • Barn, kvinner i fruktbar alder og gravide bør ikkje ete fiskelever eller pålegg laga av fiskelever, til dømes Svolverpostei og Lofotpostei.
  • Andre grupper i befolkninga bør avgrense inntaket av fiskelever og pålegg laga av fiskelever.

Eg skal avstå frå torskelevra eg også, berre sånn for sikkerheits skuld (sanninga er at eg har aldri smakt...). Ikkje tunfisk og ikkje lever på meg altså. Men ferskfesken skal eg ete med godt samvit. Som alltid når ein byrjar studere miljøspørsmål, så ser ein korleis alt heng saman med alt. Det er ikkje så lett å gjere gode forbrukarvalg, men det er inga orsaking for å ikkje undersøke litt. 



Stakkar, stakkar forbrukar

Eg går og rugar på eit lengre innlegg om matforbruk. Ein dag kjem det eine grausame Salbe. Her er ein liten forsmak: Eg ønskjer lovane om tilbod og etterspørsel dit peppern gror! 

Eg skjønner ingenting av den norske matmarknaden. Korfor er det så vanskeleg å få tak i ferske fiskeprodukt når ein bur rett ved havet? Med mindre ein kjenner nokon eller kjenner nokon som kjenner nokon, så er det nesten umogleg. Og korfor klagar folk på at fisken er dyr? Det skal då ganske mykje arbeid til å få tak i fisken - skal ikkje folk få betalt for arbeidet sitt berre fordi vi er så heldige at vi har havutsikt? Og kven var det som fann ut at det rette knekkpunktet mellom tilbod og etterspørsel gjer det rasjonelt å sende fisken til Kina for filetering? 

Butikkane (i.e. kjedane) oppfører seg som at forbrukarane vil ikkje ha kvalitet, og den uttalte forbrukarmajoriteten svarar at mat vil vi helst ha gratis. Guess what? Vi arbeider for å leve, og vi lever av mat! (Også overlever vi om vi held kroppen i nok aktivitet, men det er ei ganske anna sak.) Nei, til helsike med tilbod og etterspørsel! 

Konklusjon? Er sjømat godt for alt? Folk som synest det er eit interessant spørsmål, kan vandre litt på sidene til til dømes Havforskingsinstituttet. Svaret har så mange nyansar, at skråsikker nyttar det ikkje å vere. 

God middag!


søndag 14. februar 2010

Sjokoladeis med sjokoladebitar og meining


Fastelavnssøndag, morsdag, alle hjerters dag og Mamma sin bursdag. Gratulerer med dagen, Mamma og alle andre som har noko å feire - i dag synest eg de skal unne dykk å lese Ali Esbati:
Jag gillar verkligen chokladglass. Särskilt med hela chokladbitar i. Jag tänker att det skulle vara gott nu, samtidigt som jag funderar över vad som är kärlek, när världen kreverar runt omkring.
Forvirra over samanhengane? Ikkje etter å ha lese Alla hjärtans värld.

laurdag 6. februar 2010

Skrei er ikkje grei?


I kveld skal eg på ferskfeskfest. Heldige meg! Trudde eg. Heilt til eg las fiskehandlar Fredrik Møller som seier at: 
”Skreien er oppskrytt langt over grensen til skandale. Den er en langdistanseløper, svømmer rundt i Barentshavet og strever seg helt ned til Lofoten for å gyte. Kroppen er deretter. Skrei er en helt hyggelig fisk, men er ikke den overlegne supertorsken alle skal ha det til.”

Hæ?


Eg gjentar: Hæ?!?

torsdag 21. januar 2010

Haiti

Det er ni dagar sia jordskjelvet på Haiti. Morten Jentoft, utanriksmedarbeidar i NRK, skildrar i dette intervjuet korleis det er på Haiti no. Han seier også noko om situasjonen til Haiti som handlar om meir enn den akutte katastrofen. 

Det er lett å kjenne seg liten og makteslaus når slike naturkatastrofar slår til; det kjennest så smått å sende nokre kroner. Men det hjelper. Eg valde ut Leger uten grenser denne gongen. 

Kvart eit menneske som blir henta levande ut av ruinane, er eit mirakel. Men for kvart mirakel er det mange fleire tragediar. Eg håpar vi klarer å bidra også til langsiktig oppbygging av Haiti. 


tysdag 19. januar 2010

Matvalg 2010: Kasting av mat


Vi kastar 330 tusen tonn etande mat i Norge viser undersøkingar som Loop har gjort. Plukk kva som helst av dei modale hjelpeverba: Dette kan-må-bør-skal-vil vi gjere noko med!




Via Twitter har eg oppdag oppfordringa om å blogge for å redde verda... Den oppfordringa gjekk rett heim her i huset, gitt. Tema for Matvalg 2010 januar er: "Hvordan kan vi redusere mengden mat som kastes?" 


Kjøp mindre mat


Det viktigaste ein gjer for å kaste mindre mat, er å kjøpe mindre. Ein kjøper mindre mat ganske enkelt ved å planleggje meir. Slik planlegging er tema for artiklar i mangslags aviser og ukeblad for tida; matplan for heile uka, ein handledag i uka og slik bortetter. Det er eit spørsmål om tid, ja. Men det er først og fremst eit spørsmål kor mykje tid ein sparar når ein har planlagt godt.

Å lage ein matplan kan vere rein underhaldning i hushald med fleire enn eit menneske. Korfor ikkje trekk lapp om kva som skal vere middagen på mandag - onsdag - fredag...? Om alle må skrive ein fiskerett, ei suppe, ein favorittrett og slik bortetter, så skulle det gå å ivareta eit sunt kosthold sjølv om tilfeldigheitene får rå.



Eit anna middel mot å kjøpe inn for mykje mat, er å motstå hamstertrangen. Mat er billig i Norge (åjoda!). Det er ingen grunn til å hamstre 20 kilo kjøttpølse sjølv om den er sett ned med fem kroner...


Utnytt maten betre

Men når vi først har (mykje) mat i huset, så gjeld det å utnytte maten. Ein tredel av den etande maten vi kastar, er frukt og grønt. Kanskje kunne eg nøye meg med dette eine knepet: Kok kraft. Kraft er lurt. Det har eg skrive om før her. Kraft kan du koke av nær sagt kva som helst. Rekeskalet, rotgrønnsakene, kjøttdeigen osv. Har du noko i kjøleskapet som held på å bli for gammalt, kok kraft! Eit beslekta knep er å lage suppe. Ein kan koke suppe av det meste, til og med av spiker har eg høyrt. Google ingrediensane dine + suppe, og simsalabim så har du middag.

Det mest sjølvsagte rådet for å utnytte maten betre til slutt: Bruk frysaren. Ein kan fryse slantar av vin, saus og suppe. Frukt deler eg opp i bitar som eg tar opp og brukar til smoothie. Ost og kjøttpålegg er glimrande å fryse og ta opp til pizza. Mjølk og fløyte som held på å gå ut av dato, fortener forlenga liv i frysaren, det er kjekt å ta opp når du skal bake. Har det gått ut på dato? Frys del likevel, det kan godt brukast i vaflar for eksempel. Egg kan også frysast; eggekvitar kan frysast som dei er, er plommen med, så visp egga lett saman. Eg frys stort og smått og merkar med namn og dato, og mange gonger har eg vore glad for akkurat den lille resten eg hadde i frysaren. Det er jo dumt å måtte opne ei heil flaske kvitvin om du berre skal ha ein desiliter til risottoen?



Det blir ofte restar av mat. Det finst forskjellige sider på nettet som gir tips om restemat, denne hos Grønn Hverdag for eksempel. Restar kan vere det tristaste i heile verda. Men om ein brukar ein rest til noko heilt anna enn det den er rest av, så er det ikkje sikkert at ein kjenner igjen resten ein gong. Eg vil vel seie det så sterkt som at det er ikkje lov å kaste fisk (sjølv om EU har drive med utkast av fisk i mange år), for fisk kan ein alltid lage fiskegrateng av.


Skit i best-før 
(eller: stol på deg sjølv)

Det er mangslags forvirring rundt dette med matmerking. (Eg skal komme tilbake til den nye datomerkinga av fisk i eit eige innlegg.) Forskjellen på best-før og minst-holdbar-til er sånn høveleg greitt forklart her. Ja, vi skal vere forsiktige med lett-bederveleg mat, men det meste av maten er ikkje lett-bederveleg! Eg trur eg seier det slik: Skit i at det står ein dato med best-før på påleggespakken i kjøleskapet. Stol på din eigen fornuft, og lukt og smak på maten før du kastar han. Egg kan halde seg mykje lenger enn datoen, det samme gjer pasteuriserte mjølkeprodukt, og no er det vel nesten semje om at vakumpakka kjøtt er best etter best-før datoen...

Du kjenner det på lukta når noko er skjemt eller held på å skjemmest. Er det før datoen, og det luktar skjemt, så ta for all del varen tilbake til butikken og klag. Kyllingfilet for eksempel...skrekk og gru. Kyllingfilet kan lukte svovel og develskap, og det er slett ikkje alltid at datoen gir deg varsel om det! Du treng med andre ord fornuften din når du har med mat å gjere.

Dette vart kanskje litt mange ting på ein gong? Når alt kjem til alt, så er det så enkelt som dette:
Om du i staden for å kaste maten, tar vare på ein slant eller to på rett måte, så kan du lage nydeleg smoothie og kjempegod suppe - (nesten) heilt gratis! Fint for deg, fint for miljøet :-)